Akupunktur
Hva er akupunktur?Akupunktur (kin: zhenjiu) er den del av tradisjonell kinesisk medisin (TKM) som gjennom påvirkning av kroppsoverflaten regulerer kroppens funksjon, enten med nåler, varme (brenning av urter – kalt moxibusjon – alene eller på nål), strøm på nål (elektroakupunktur) eller laserlys (laserlysakupunktur). Annen påvirkning av kroppsoverflaten, som kopping, massasje (t’uina) eller trykk (akupressur) kan også inngå som en naturlig del av utøvelsen av akupunktur.
Akupunktur er som medisinsk system utviklet i Kina. Ordet akupunktur kommer fra de to latinske ordene acus som betyr nål, spiss, og punctura som betyr å punktere, stikke. Metoden kalle Zhen Jiu på kinesisk. Det betyr nåling og varming (moxa), som er de to mest brukte teknikkene innen akupunktur.
Slik betegnelsen anvendes i dag, omfatter metoden behandling basert på både tradisjonell kinesisk medisin (TKM) og nyere former for akupunktur, knyttet til vestlig medisin.
TKM er basert på en lære om livsenergi (qi). Denne – som av kineserne også kalles vitalenergi sirkulerer ifølge TKM-teorier i hele kroppen og ledes gjennom et komplisert system av energikanaler (akupunkturmeridianene). Disse antas å stå i energiutveksling med omverdenen gjennom akupunkturpunktene. Ved å behandle punktene kan man i følge utøverne innvirke på energisirkulasjonen i kroppen og gjenopprette kroppens energetiske balanse.
Forskningsresultater har vist at huden er særlig gjennomtrengelig for forskjellige former for fysisk energi i akupunkturpunktene. Den elektriske hudmotstanden er således nedsatt i disse punktene. Dette brukes av en del innen moderne akupunktur til å lokalisere akupunktur-punktene ved hjelp av elektriske punktsøkere.
Akupunktur omfatter ikke bare kroppsakupunktur der punktene ligger spredt rundt på hele kroppsoverflaten. Den omfatter også mikrosystemer med egne punkter for påvirkning av symptomer og energetisk ubalanse. Eksempler på mikrosystemer kan være øre-, skalle-, hånd-, fot-, nese- og munnakupunktur.
Akupunktørers behandlingstilbud slik det framstår i Norge i dag, er knyttet til relativt få metoder, slik definisjonen viser. Det er like fullt en behandlingsform basert på TKMs nyanserte og sammensatte forståelse av helse og sykdom.
Hva kan behandles med akupunktur?
Ut fra teorien om at sykdom defineres som ubalanse i kroppens energier, kan akupunktur i prinsippet behandle enhver sykdom.
Men det vil ikke umiddelbart si at alle kan bli hjulpet. Grad av ubalanse, hvor langt fremskredet sykdommen er, bruk av medikamenter, har betydning i tillegg til livsstil, matvaner osv.
Her er en god oversikt over lidelser som behandles med tradisjonell kinesisk medisin(TKM):
Akutte og kroniske muskel/skjelett plager:
· Ryggsmerter
· Nakkesmerter
· Skulder/albuesmerter
· Overstrekk av muskler og sener
· Frozen shoulder
Hodepine:
· Spenningshodepine
· Migrene
Neurologiske problemer:
· Apoplexia(Hjerneslag)
· Smerte og nummenhet i ansiktet
· Paralyse i ansiktet
· Paralyse i tungen med talevansker
· Nummenhet i over/under extremitetene
Gynekologiske plager:
· Menstruasjons smerter
· Uregelmessig menstruasjon
· Infertility(Vanskeligheter med å få barn)
· Smerter i og rundt genitalia
Mage-/tarm og blære problemer:
· Ulceriøs colitt
· Chrons sykdom
· Magesmerter
· Diarrhea
· Forstoppelse/treg avføring
· Sure oppstøt
· Hemoroider
· Ukontrollert blærefunksjon(inkontinens)
· Urinveisinfeksjon
Hjerte-/lunge problemer:
· Høyt blodtrykk
· Hjertebank
· Smerter i brystet
· Astma
· Kronisk bronkitt/hoste
Sesong relaterte plager:
· Forkjølelse/influensa
· Allergi
Andre akutte og kroniske plager:
· Tinnitus
· Smerter i øret
· Kronisk tretthet
· Søvnløshet
Historikk
Akupunktur ser ut til å ha vært en viktig del av kinesisk medisin i flere tusen år. Det finnes 2.000 år gamle skriftlige kilder. Den urolige perioden med krigende småstater (500-200 f.Kr) var en blomstringstid i kinesisk filosofi, med utvikling av blant annet taoismen og konfusianismen. Etter langvarige kriger ble riket omsider samlet. Dette fikk også betydning for medisinen. Sykdommer ble ikke lenger sett på bare som manifestasjoner av onde ånder og skadelige innvirkninger, men som ubalanse i et helt og integrert kroppssystem regulert av særlige lover. Slik ble også akupunkturlæren del av en mer omfattende medisinsk filosofi.
Akupunkturen spredte seg i Asia fra cirka år 540 f.Kr. I dag har land som Japan, Korea og Vietnam flere hundre år gamle tradisjoner, og tilbyr akupunktur på nye, moderne sykehus – side om side med vestlig medisin.
Akupunkturen ble brakt til Europa av jesuittmunker på 1500- og 1600-tallet. I 1820-årene ble det undervist i metoden ved universitetssykehus i Paris, som da var vestens medisinske sentrum. I 1829 ble en avhandling om akupunktur forsvart for den medisinske doktorgrad i Uppsala. Akupunktur ble anvendt på øyeavdelingen ved Rikshospitalet i Oslo allerede i 1860-70 årene, men metoden slo ikke igjennom i skolemedisinen.
På 1930-tallet ble klassiske kinesiske tekster om akupunktur oversatt til fransk. Dette førte til fornyet interesse for akupunktur blant europeiske leger. Det oppstod på 1950- og 1960-tallet levedyktige og utviklingsdyktige akupunkturmiljøer innen både fransk og tysk medisin, med etablering av egne fagtidsskrifter og akupunkturkongresser.
Fram til 1970-tallet kjente imidlertid få vestlige leger til metoden. Den store interessen for akupunktur i vesten oppstod under ”pingpong-diplomatiets” dager i 1970-1972, i forbindelse med besøket USAs president Richard Nixon avla i Kina. En norsk legegruppe var i Kina i 1972. Siden da har akupunktur fått økt oppmerksomhet innen vestlig medisin i Norge og i andre land. Det begynte med interessen for akupunktur som anestesimetode og fortsatte med akupunkturens muligheter som klinisk disiplin i smertebehandling. En klassisk tilnærming til behandlingsformen beskrives ofte som differensiert, ved at man anvender forskjellige kombinasjoner av punkter og stimulering av disse for å oppnå optimale resultater ved ulike medisinske problemer.